Den primordiale bevissthet
En begynnelse
Det kan umulig foreligge en evig prosess i forkant av dette øyeblikket, da det aldri ville inntreffe. Er det evig langt frem til noe, ville man aldri nå frem, dette er enkel logikk. Dette impliserer at universet hadde en begynnelse, noe som forsåvidt ikke er noen kontroversiell påstand, da både vitenskapen og en rekke religioner også konkluderer med dette. Det er overhodet ikke snakk om at noe oppstod i fra ingenting, det ville være en logisk umulighet, noe må nødvendigvis alltid ha eksistert.
Jeg vil komme med følgende påstand: "Ethvert realisert øyeblikk (realiteten i sin helhet) må nødvendigvis alltid ha eksistert i form av sin potensielle tilblivelse, forut for realiseringen". Dette forteller oss at før all realisering, 'eksisterte' alt i form av en 'initital potensial tilstand'.
Denne 'initiale potensial tilstanden' var tidløs (uforandret), og hadde derfor ingen begynnelse. Men en endring i tilstanden inntraff og markerte begynnelsen på denne tilstanden av tid og konstant forandring som vi nå erfarer. Hvorfor det initiale potensialet eksisterte? Vel, det foreligger ingen årsak, for uten tid og forandring eksisterer det ingen årsak/effekt, altså spørsmålet gir ingen mening. Hvis noe alltid har vært foruten bevegelse, vil det være meningsløst å spørre 'fra hvilken retning?'.
Et spørsmål som er logisk å stille vil være hvorfor det plutselig oppstår bevegelse? Svaret ligger i at potensialet er definert relativt til noe realisert. Lik en realisering avhenger av et potensial, vil et potensial avhenge av en realisering, de står i direkte konstrast til hverandre. (skal jobbe mer med denne fremstillingen).
Det vil være vanskelig for et menneske å fatte hva en uendelighet faktisk innebærer, relativt til noe endelig, som universet. Men mine beskrivelser av denne 'potensial tilstanden' er fortsatt under utvikling, så etterhvert som jeg får tilbakemeldinger fra leseren (spørsmål og/eller bemerkninger i kommentarfeltet vil bli satt stor pris på) vil jeg kunne utarbeide en mer lettfattelig (om mulig) fremstilling.
Under utvikling...
Bevissthetsnivå
Bevissthetsutviklingen impliserer en bevegelse fra et minimum, mot et maksimum nivå av kompleksitet og funksjonalitet. Jeg definerer tre nivå:
Elementær bevissthet (minimum)
Menneskelig bevissthet (medium)
Absolutt bevissthet (maksimum)
Selv om man intuitivt kan tro at prosessen begynner med det minimale nivået, Elementær bevissthet, så vil jeg forsøke å fremstille argumenter for at utgangspunktet var den Absolutte bevissthet.
Innledende argument: Meningen med livet
Ved å studere universet vil man nødvendigvis identifisere bevissthet som den mest åpenbare egenskap av alle, da den legger grunnlaget for at en slik observasjon overhodet lar seg gjøre.
Videre så både erfarer og observerer vi hvordan bevisstheten utvikler seg til stadig nye nivåer.
Basert på dette vil det være logisk å konkludere med at bevissthetsutvikling fremstår som en viktig del av den underliggende hensikten med eksistensen, med andre ord, meningen med livet.
Hvis universet faktisk skulle ha en hensikt, ville ikke denne utspille seg som det mest åpenbare, og det helt nødvendige for at noen skulle kunne erfare eksistensen?
Jeg mener det er meget åpenbart og elementært logisk, at bevissthetsevolusjonen er en av universets primære oppgaver/egenskaper.
Uansett hva man måtte tenke om en slik underliggende hensikt, så fremstår bevissthetsutvikling som en åpenbar atferd av universet, og oppleves som en viktig del av det å være et menneske.